Hvordan kan interesse for kunst, håndverk og møbler bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og unge i Gøteborg? Det umiddelbare svaret er at det trolig ikke er mulig, men det er det! For Lars Olausson har veien til jobben på arkitektkontoret D Office arkitekter tatt både en og to omveier, men nå tegner han skoler og offentlige bygg med et viktig mål; at alle han tegner til skal kjenne på en stolthet og være trygge i hans univers.
- Jeg er nok ingen typisk arkitekt. Tror jeg har et litt annet perspektiv på en måte. Som håndverker så er jeg nok litt mer opptatt av å følge hele prosjektet og være enda tettere på. Jeg jobber med bygningen som en helhet, ikke bare en fasade, men det kan jo også handle mye om at jeg stort sett tegner bygg til veldig mange!
Lars begynte på sin arkitektreise da han var 30 år og langt eldre enn sine medstudenter. – Jeg følte jo at jeg var på et litt annet sted enn dem, men jeg har ikke angret et sekund på at jeg byttet yrke. Nå får jeg skape bygg som samfunnet rundt skal leve i, og det er helt fantastisk!
Kunskapshuset © Lars Olausson, Liljewall; foto: Anders Bobert
For det er det Lars gjør i sin jobb hos D Office Arkitekter i Sverige. Tegner for livet. – Det er veldig gøy å tenke på alle de som skal bruke byggene jeg tegner og utvikler. At noen skal ha sin første skoledag der, regne sitt første gangestykke og møte sin første forelskelse i de rommene og gangene jeg har formet. Noen ganger drar jeg innom når bygget er tatt i bruk, bare for å se hvordan barna og lærerne bruker huset. For å høre hvordan det låter når det er fullt av folk. Det er en helt spesiell opplevelse!
Hverdagen er dog langt mer preget av stramme kommunebudsjetter, låste rammer, strenge kravspekk og fokus på slitasje, for det er ikke til å stikke under stol at offentlige bygg har mer styrende rammer enn man finner i det private markedet. Samtidig følger det også noen sosiale bærekraftshensyn som spiller inn på utformingen Lars jobber med. – Man må jo tenke på at alle skal ha det bra på skolen for eksempel, og i min rolle som arkitekt så kan jeg gjøre mye gjennom riktig valg av materialer og utforming av ganger og rom. Treverk skaper en form for lunhet som illustrerer en varme og omsorg, og brede nok ganger, åpne, men ikke kalde rom – sånt gjør at de fleste føler seg hjemme. Så må vi også, i noen tilfeller, ta andre hensyn også.
Lars forteller om et prosjekt der et av målene var å skape et bygg der alle så alle, at man ikke skulle kunne gjemme seg. – Da var det viktig at vi klarte å finne en mellomting mellom veldig åpent, men samtidig beskyttende. Og det gjør vi bare ved gode, gjennomtenkte løsninger der en sterk grad av brukerinvolvering hjelper oss til å se hvordan vi kan forme gode møteplasser de unge føler både stolthet og glede over å bruke. Da bruker vi også mye tid på rett materialvalg sånn at vi kan beskytte f.eks. overflater av tre uten at det synes og hvor vi i større grad bruker veldig sterke og holdbare materialer, men med fokus å at de også skal se bra ut og gi den rette følelsen.
Akkurat nå sitter han med ett sånn type bygg. Backavallens Idrettshall i Göteborg. De ferdige tegningene skal leveres våren 2025 og bygget skal bli en hall i full størrelse med tribuner som kan romme opptil 150 personer. Det blir også en aktivitetshall på 150 kvadratmeter som kan brukes til for eksempel kampsport og dans. – Dette er et godt eksempel på en stor satsning i et område der det er viktig å kunne samle ungdom til positive aktiviteter.
Backavallen © D Office Arkitekter
Det sterke fokuset på sosial bærekraft gjør likevel ikke at Lars mister fokuset på de gode klimatiltakene han kan legge grunnlaget for i tidligfase. Noe av det han ser som aller viktigst er at vi bygger hus som tåler tidens tann. At vi velger gode materialer som står seg over tid og ikke krever mye vedlikehold eller forvitrer raskt.
I tillegg er Lars tydelig på at han mener det er viktig å se helhetlig på det han skal tegne. – Jeg ser ofte på historien til området, hvordan bygget kan passe inn, hvilket formål det har. At det må ha sin egen selvtillit på en måte.
Hvert hus burde gjøre en forskjell og leve i sin store sammenheng.
Ellers blir det jo bare et hus.
Og nettopp gjennom dette ser han også en stor klimafordel i det å ta vare på gamle hus. – Ofte ser jeg en iver etter å rive og bygge opp igjen, men hva med å heller bygge om? Det er ikke alltid at det nye er det beste, eller at det gamle ikke fortsatt kan gjøre mye nytte! Og skal vi klare å redusere byggebransjens store klimaavtrykk, så må vi jo gjøre endringer som monner!
Kunskapshuset © Lars Olausson, Liljewall; foto: Anna Kristinsdóttir
På spørsmål om hvor vi er på vei med vår tids nye skoler og samfunnsbygg gir Lars et svar som kan tyde på at vi preges av hvordan verden ser ut i dag. – Den siste tiden har det vært preget av store klasserom som kan deles opp der barna skal kunne flytte seg fra sone til sone og lære i mange ulike rom samtidig. Nå føler jeg at vi går mer og mer i retning av halvstore klasserom, mindre forflytting og heller trygge områder der vi kan samles i lune rammer. I tillegg jobber vi mer og mer med for eksempel lydmiljøer i skolen. Hvordan skal man tenke i forhold til at lærerne skal høre, at man skal tørre å gå på toalettene og alle de sosiale bitene i forhold til hvordan ting skal høres ut og kjennes ut. Den stemningen man skaper i rommene er viktigere og viktigere.
Og kanskje er det nettopp den retningen arkitekturen skal ta for barna våre fremover. Til en tryggere hverdag der vi kan både se og ta vare på de som trenger det. I bygg der de blir hørt og der du plutselig kan møte arkitekten som står og nyter lyden av lek og latter - i det huset han lenge bare så for seg i eget hode og på eget tegnebrett.
Oppdag den beste LCA-programvaren for arkitekter og designere og hvordan riktig LCA-verktøy kan gjøre bærekraftsarbeidet enklere og mer effektivt.