Har du noen gang spurt en femåring om hva drømmejobben er? Det er ganske sannsynlig at svaret blir brannmann. Eller dyrlege. Eventuelt enhjørning… Om det var Philip Ay du spurte hadde svaret kommet raskt og tydelig; arkitekt!
I motsetning til de fleste aspirerende dyrleger og enhjørninger, så ble det faktisk sånn med akkurat denne femåringen.
I møte med Philip skjønner man at det alltid har vært rett. For han puster, lever og er arkitektur. En inspirert og inspirerende barndomsdrøm som leves ut på kontorene i Gøteborg sentrum.
«Jeg fant et brev jeg hadde skrevet til meg selv på barneskolen for noen år siden. Tanken var at vi skulle lese det igjen etter 20 år, og der stod det – at jeg ville bli arkitekt. Det er som jeg bare alltid har visst det!» Philip forteller om første møtet med Lego; «Jeg elsket det. Fra første stund. Fargene, alle mulighetene. Jeg bygde hus som selvsagt ingen kan bo i, men Lego ga meg muligheten til å formgi det jeg så for meg inne i hodet mitt – det var fantastisk!»
Inspirasjonen har ikke bare kommet fra de danske lekeklossene. «Frank Lloyd Wrights «Fallingwater» tar fortsatt pusten fra meg. Jeg blir nesten rørt når jeg snakker om det, for det er så vakkert og altoppslukende på et vis. På mange måter kan man nok si at det har formet meg som arkitekt.»
Lego-Philip
I dagens arkitekthverdag har mange oppgaver blitt flyttet over i det digitale universet. Det går raskt og gir uendelig uttaksmuligheter hva gjelder romplaner, materialregnskap og bærekraftfokus. «Nå sitter jeg og resten av teamet og tegner en så detaljert 3D-modell at alle også kan bruke dette til bygg og forvaltning. Vi vet ALLE verdier, alle mål, alt finnes inne i programmet. Helt plutselig har du frigjort masse tid til å se mer på utforming!»
Re
Residencia Oscura Moderna
Og hva man skal bruke all den tiden til? «Jeg vil jo aller helst bruke den til å finne nye løsninger, noen som kanskje provoserer eller utfordrer kunden litt. For det er jo når vi dytter litt på grensene for hva vi er vant til, at vi får det nye. Det som former vår tid og står som vår tids arkitektoniske signatur.»
Så hvordan vil egentlig fremtiden bli? I dag tegner Philip modulhus som folk skal bo og trives i. Disse husene er designet for å skape et harmonisk og funksjonelt bomiljø, samtidig som de tilbyr en base som er fleksibel og tilpasningsdyktig. Philip ser dette som en mulighet til å utforske nye og kreative løsninger. Hvert prosjekt kan utvikles for å møte unike behov og ønsker fra kundene, noe som gir rom for innovative og spennende designidéer. «Samtidig tror jeg alle nye automatiserte prosesser vil føre til enda høyere forventninger til oss arkitekter på sikt, og det ønsker jeg egentlig velkommen.»
Villa Bruta Verde © Philip Ay
«Med AI på full fart inn vil jeg kunne bruke enda mer tid på å faktisk skjønne kundene mine. Jeg vil kunne utfordre dem, bli kjent med dem og sammen kan vi skape et hjem de kan bo i som kjennes helt som deres.» Philip trekker pusten og snakker ivrig om sine tanker rundt betydningen av mellommenneskelige møter; «Jeg tror ikke vi vil klare oss uten. Jeg tror vi trenger dem. Og jeg tror ikke kunstig intelligens noen gang vil klare å virkelig forstå hva vi mennesker behøver – til det trenger vi hverandre!»
Philip er med andre ord ikke redd for at barndomsdrømmen skal bli tatt fra ham av en robot med det første. Han fortsetter å drømme om nye hus med nye historier. «Å få tegne drømmehuset til min kjære og meg, det står høyt på lista nå. Og til mine foreldre…» Og hva han aller helst vil gjøre for å utfordre normalen hjemme hos seg selv? «Sand på hele badegulvet! Og dusj i hele rommet. Og kanskje en sklie ned til vaskerommet!»
Man kan kanskje vokse fra barndomsdrømmer, men de blir nok aldri helt borte.