Med et sterkt forhold til naturen og hvordan vi mennesker hører til her, har Marco Schön, til daglig å finne i kontorene til Skaara arkitekter, skapt seg en karriere i et litt annerledes land. Fra det tradisjonelle tyske til det skandinaviske rene har han funnet sin plass et sted midt mellom det funksjonelle og det kunstneriske. Og kanskje er det der han har befunnet seg som menneske hele tiden, men at det skulle utvikle seg til å bli hele livet hans, det har ikke alltid vært like klart for han.
Med sitt doble statsborgerskap lar Marco seg inspirere av både det tyske og det norske. "Jeg opplever at de skandinaviske landene er mye åpnere for den formen for arkitektur jeg foretrekker, og for å være helt ærlig er det en av hovedgrunnene til at jeg flyttet hit i sin tid. Her får jeg jobbet mye mer med de rene linjene, de gode rommene og samhandlingen mellom arkitektur og natur."
Han viser frem et prosjekt i Oslomarka. Eller «Huset i skogen» som han stadig referer til det som. "Å skulle tegne et bygg som virkelig skulle bli et hjem der inne blant trærne er nok et av de oppdragene jeg har hatt som jeg har følt aller mest for. Det å binde skogen sammen med et moderne design, hente frem tekniske muligheter for å skape et bærekraftig hus samtidig som hele tegningen skulle ivareta familiens behov for både rom og vern."
Et av de gode grepene Marco tok var å legge inn en vinkel i husets omriss. "På den måten skapte vi et uterom som omslutter et beskyttet uterom med lyn terrasse og skjermer litt for verden utenfor borte. Her kommer rådyrene inn og spiller på lag med menneskene sånn at man lever i pakt med og ikke på bekostning av naturen."
Å bli arkitekt lå ikke helt i dagen da Marco skulle gå videre inn i studier i Tyskland. Etter å ha oppsummert interessene kunst, fysikk, kjemi og biologi for studieveilederen fikk en enorm bok i fanget og beskjed om å begynne å lete. Å velge noe kunstnerisk var nok i utgangspunktet ganske fjernt for den unge mannen med foreldre trygt plassert i administrative stillinger i stat og fylke.
"Det stod til slutt mellom teknisk ingeniør, industri- eller produktdesign - eller arkitekt. Jeg tror ikke jeg helt forstod hvor viktig dette valget skulle bli for meg og livet mitt, men jeg er sjeleglad for at jeg endte på arkitektstudiet på Teknisk universitet i Braunschweig."
I Tyskland var det ingen som rullet ut den røde løperen for den nyutdannede arkitekten da studiene var over, og Marco befant seg plutselig i en administrativ stilling i en liten kommune utenfor Hamburg. "Jeg fikk en sjanse til å tegne en bro en gang husker jeg, og da tegnet jeg en i polycarbonat, et transparent materialet som plexiglass, som sett fra siden nærmest forsvant i naturen og skapteen illusjon, men de var nok ikke helt klare for mine ideer…"
I stedet ble det bygget en mer tradisjonell tømmerbro og den unge arkitekten så det hele som et tegn på at det var på tide å se seg om etter andre utfordringer. Han så til Skandinavia og valgte seg til slutt ut Oslo foran Stockholm og København. Før han visste ordet av det var han i gang med norskkurs og jobbsøknader. "Her i Norge får jeg jobbet som arkitekt på en måte jeg virkelig liker. Jeg er ikke bare en prosjektleder, som man fort kan bli i Tyskland, nei, jeg får virkelig utfoldet meg til å kunne skape noe fint!"
Han forteller om rehabiliteringen og transformasjonen av et gammelt trandamperi i Henningsvær Lofoten. Det gamle bygget var satt opp på tradisjonelt vis i 1939 og deler av bygget måtte settes opp på nytt etter en storm i 2011. "Her fikk jeg virkelig lekt meg med både materialer og ulike effekter som setter en eksepsjonell ramme for stemningen i bygget. Et av vinduene gir en illusjon av å være en TV eller en skjerm, men så er det utsikten man ser på. I tillegg har vi brukt bruken av høyisolerende og transparante aerogel-plater på fasaden, og sammen fører dette til at vi henter naturen og lyset inn i bygget på en helt unik måte!"
Og det er nettopp sånn han aller helst vil jobbe – og ikke minst ser for seg at han vil gjøre i fremtiden. Ved hjelp av nye metoder og verktøy, kanskje også KI, vil han utforske rammene vi beveger oss innenfor i dag; - Men selv om en ting er mulig, er det ikke dermed sagt at vi skal gjøre det! Det er selve designprosessen som driver Marco videre og det er her han vil at fokuset skal ligge, også når vi nå må tenke nytt på så mange måter.
"Som arkitekter skal vi fortsette å fortelle historien til bygget, til de som bor der og til det vi finner rundt, for det er det som er vår oppgave. Ikke bare bygge for å bygge, tøye grenser for å se hvor langt de kan strekkes. Vi skal bygge for mennesker og for fremtiden – og vi skal gjøre det på en bærekraftig og god måte for alle."