Fra dukkehus til fleksibilitetshus
Forfatter
Kristofer Anker
Publisert
12 november 2024
Emne
I et hus som nesten aldri ble ferdig, der det alltid ble bygget noe nytt, tegnet en annen ide, i et sånt hus vokste Henrietta Borseman opp.
Med en far som levde i sin egen husdrøm akkompagnert av musikken han levde av og et levende hus som alltid føltes som et hjem. Et sant kunstnerhjem der ingen ble overrasket over at Henrietta en dag ble arkitekt. Kanskje aller minst musikerpappaen.
Arkitektspirende påvirkning
- Jeg har alltid skapt ting. Tegnet og malt. Og bygd dukkehus. Jeg gjorde om bokhyller til fleretasjes hjem eller fant ting over alt og bygde og bygde. Det var min greie på et vis! Samtidig var jeg ganske så sikker på at jeg ville jobbe med mennesker. La kunsten bli en del av terapi og omsorg.
Den ideen varte ikke så lenge. – Jeg begynte på sosionomstudiet og målet var å bli terapeut, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det der ikke var noe for meg. Jeg ville fortsatt jobbe med mennesker, men jeg trengte kunsten! Så Henrietta begynte på den forberedende kunstskolen Nyckelviksskolan, hvor interessen for å søke videre til arkitektskolen vokste frem.
- På kunstskolen skjønte jeg plutselig at det å være arkitekt handler minst like mye om å jobbe med mennesker som å tegne. For det er jo for menneskene vi tegner. Det er de som trenger gode rom og plasser – og det er vi som skaper dem.
For Henrietta ble dette et vendepunkt og den nye kjærligheten for arkitektur tok henne til Arkitektskolen på KTH, med en Erasmus-utveksling i masterutdanningen i Oslo. Dette ble et år der kunst og byggtekniske fag gikk hånd i hånd med inspirerende romutforskende arbeid hos den svært anerkjente arkitekten Per Olaf Fjell.
Bærekraftig fremtid
I dag har Henrietta tatt tanken om å tegne for mennesker et langt steg videre. For det er ikke bare de som lever i dag som skal trives, det er også de som kommer etter oss. – I min jobb hos ETTELVA Arkitekter har jeg fått være med i en rekke forskningsprosjekter der vi har sett på hva bærekraftig sirkulærarkitektur egentlig betyr og er. Gjennom dette arbeidet har vi funnet metoder for å måle alle deler av gjenbruk og ombruk og satt det inn i femtidens mer fleksible boliger og design.
- Vi må for eksempel tenke på om vi skal vurdere å flytte hus og ikke bare mennesker. Og hvilken klimapåvirkning vil det kunne ha? Kan man i det hele tatt gjøre det og beholde husets mange kvaliteter samtidig? For vi er nødt til å ta inn over oss at vi må ta vare på vårt biologiske mangfold og da har vi ikke råd til å sløse med ressursene våre!
Nettopp dette fokuset får Henrietta dyrke som bærekraftssjef hos ETTELVA. Deres mål er at alle prosjekter skal vise omtanke for fremtidige generasjoner og skape gode samfunn, bygninger og strukturer med varige kvaliteter. Hvert prosjekt skal bidra sosialt og økologisk verdiskaping og ikke påvirke miljøet negativt. – Det er her jeg får sette menneskenes behov ut fra klimaets beste foran alt annet, og det gir meg så mye!
Bransjens grønne skifte
Takket være aktivt engasjement i forsknings- og utviklingsprosjekter har Henrietta og ETTELVA snudd litt på faktorenes rekkefølge når de jobber med nye bygg. – I stedet for at vi jobber ut fra byggebransjens relativt lave krav, har vi valgt å stille kravene til oss selv som arkitekter. Det er utrolig spennende og inspirerende å se hvordan ting utvikler seg når vi tar aktive valg for en mer bærekraftig bransje.
- Jeg tror arkitektens rolle allerede har endret seg i forhold til bærekraft. Mange har tenkt at det bare handler om å bytte ut noen produkter og så vil teknikken hjelpe oss videre, men sannheten er at det er vi som arkitekter som kan legge et godt grunnlag i tidligfase. Vi har i ryggmargen hva som er god arkitektonisk kvalitet, men det blir også viktig å vise bærekraftsverdien gjennom våre beregninger. Vi har jobbet i OneClick LCA i et par år og tester for tiden også Anavitor LCA når vi gjør våre LCA-beregninger direkte i våre Archicad-nodeller. Vi gjør også digitale bærekraftsanalyser i Grasshopper for å eksempelvis kunne si hvordan vi best kan utnytte solcellepaneler på taket. Hva er for eksempel optimalt for et bygg på en gitt tomt i forhold til å optimalisere solforholdene? Og hvordan bygger vi for at belastningen på tak og vegger ikke blir for stort? beskriver Henrietta.
- Vi må både tilpasse oss klimakrisen, som allerede finnes, men også sørge for at det vi tegner har minimal klimapåvirkning totalt sett. Den retningen hadde vi ikke for 10 år siden.
Fremtidens design
Et av prosjektene Henrietta har jobbet mye med i ETTELVA er Framtidens Design. Dette er et Vinnovafinansiert forsknings- og utviklingsprosjekt med mål om å bane vei for en mer bærekraftig byggsektor gjennom sirkulære løsninger og fleksible byggemodeller. - For meg er dette hele kjernen i det bærekraftsarbeidet vi gjør, forklarer Henrietta. -Pilotprosjekter og forskningsprosjekter som dette er helt nødvendige for å drive frem løsninger som planlegging og bygging med lavest mulig klimaavtrykk. Byggebransjen er absolutt på vei i riktig retning, men det tar tid. Derfor er det så viktig at vi tar spørsmålene om å planlegge og bygge sirkulært, fleksibelt, ressurseffektivt og langsiktig bærekraftig gjennom god arkitektur og utforming med så lavt klimaavtrykk som mulig, et steg videre! I prosjektet samarbeider hele verdikjeden – fra kommuner til arkitekter, entreprenører, forskere og spesialister – i en felles plattform. - Dette unike samarbeidet gir bedre resultater der alle trekker i samme retning for å sørge for en positiv samfunnspåvirkning og et redusert klimaavtrykk.
I Fremtidens Design har man tatt frem to testbedrifter der Henrietta har arbeidet med bygningen som de kaller Flexibilitetshuset. - Her muliggjør vi gjenbruk av trekonstruksjoner gjennom demonterbar design, noe som reduserer avfall og ressursforbruk. For å forlenge levetiden og redusere behovet for nybygg kan hele bygningen kan tilpasses og utvides over tid uten å rives. Henrietta forklarer at klimaberegninger viser at demontering og gjenoppbygging har lavere klimaavtrykk enn nybygg, særlig ved bruk av tre. - Gjennomarbeidede planløsninger, som beholder installasjonsplasseringer ved endringer, forenkler tilpasning og sparer ressurser.
Det er hele 18 involverte aktører i Fremtidens Design. På den måten sikrer de at bærekraftaspektet integreres gjennom hele prosessen, fra materialvalg til byggteknikk. Det brukes blant annet tilpassede, demonterbare knutepunkter og innovative tresystemer som bidrar til å flytte grensene for byggeteknikk. - Alt i alt bidrar prosjektet til den grønne omstillingen og tilbyr attraktive boliger i regioner som Kiruna og Skellefteå i stedet for de brakkelandsbyene som nå vokser frem i forbindelse med den Grønne bølgen i Nord-Sverige.
