Fra tegnebrett til CAD og renovering

Etter å ha sett det imponerende byteateret i Helsinki og oppbyggingen av Hanaholmens kraftverk, har Jarmo Saari drømt om å bli arkitekt. I dag er drømmen gått i oppfyllelse. Saaris vil bevare den nydelige arkitekturen gjennom renovasjon.

Jarmo Saaris første møte med arkitektyrket kom da han var et lite barn, han så på en bildebok som presenterte ulike yrker. På den tiden var arkitektyrket spesielt fascinerende, særlig det store tegnebordet på bildet. I løpet av årene endret drømmene hans om ulike yrker seg flere ganger, men arkitektyrket forble konstant i tankene hans.

BEGYNNELSEN PÅ EN KARRIERE SOM ARKITEKT

I løpet av videregående besøkte Jarmo ofte Helsingfors byteater, tegnet av Timo Penttilä, "Jeg ble spesielt tiltrukket av topografien til teaterets tilknytning til parken rundt." Han lot seg i tillegg imponere av Hanaholmens kraftstasjon, som også er et verk av Penttilä. "Jeg ble overrasket over at selv en industribygning kan være et vakkert og imponerende stykke arkitektur." Gjennom disse opplevelsene oppdaget Jarmo sin store interesse for arkitektur og drømmen om fremtidig karriere ble vekket til liv. Han bestemte seg for å ta opptaksprøvene til Institutt for arkitektur, der han kom inn på andre forsøk og begynte å studere ved Otaniemi i 1973.

I løpet av studietiden gikk barndomsdrømmen i oppfyllelse da han begynte å jobbe i flere arkitektfirmaer. "Jeg fikk være med på noen store forretnings- og kontorprosjekter, og når prosjektene var store, var tegnebrettet stort, som i bildeboken fra barndommen min."

FRA TEGNEBRETT TIL CAD-ARBEID

Da Jarmo Saari startet sin karriere som arkitekt, ble alt fortsatt tegnet for hånd. Å bruke datamaskin i designarbeidet føltes både under studietiden og da han startet i arbeidslivet som ren science fiction!

På slutten av 1980-tallet grunnla Jarmo Saari og kollegene hans arkitektfirmaet Arkkitehdit D4. I begynnelsen ble tegningene fortsatt tegnet for hånd, men etter hvert utviklet de seg til å gå over til CAD. På 1990-tallet oppdaget han et selskap som tilbød gratis Archicad-opplæring, etter å ha sendt inn søknad fikk han plass.

Dette var en god start på å lære seg den komplekse programvaren. Saari sin første versjon var Archicad 4.5, og han har vært daglig innom programmet siden. "Ved å sitte i CAD har skrivebordet mitt blitt mindre, men fascinasjonen for arkitektyrket har jeg i all dens mangfoldighet beholdt", sier Jarmo, og viser til bildeboken som gjorde inntrykk på ham som barn.

Mäntytorni © Jarmo Saari, Arkkitehdit D4 Oy

I dag er Jarmo administrerende direktør for kontoret sitt. I de fleste prosjekter har han rolle som både hoveddesigner og arkitekt. Arbeidsdagene hans er varierte og inkluderer administrative oppgaver som anbudsberegninger, ressurstildeling og prosjektoppfølging i tillegg til selve designarbeidet. 

FASCINASJONEN FOR ARKITEKTURHISTORIE

Takket være inspirerende lærere ble Jarmos interesse for arkitektur og dens historie vekket allerede under studietiden, og den har holdt seg sterk siden, fra antikken til i dag. "I så måte har Roma vært en evig kilde til inspirasjon, særlig med sine utallige barokkirker. Et eksempel er Borrominis San Carlo alle Quattro Fontane, som er ufattelig storslått. Men 1900-tallets modernisme, i vårt tilfelle funksjonalismen, har også hatt en sterk innflytelse på min egen inspirasjon. LeCorbusiers utsagn om at arkitektur er lysets spill i rommet, synes jeg er et fint og beskrivende uttrykk. Særlig Juha Leiviskäs kirkearkitektur er helt enestående når det gjelder behandlingen av lys. Men dette uttrykket kan tjene som designinspirasjon for selv de mest beskjedne prosjekter", sier Jarmo om sin inspirasjon og entusiasme.

En enebolig i to etasjer tegnet i Laaksolahti i Esbo © Jarmo Saari, Arkkitehdit D4 Oy

Alvar Aalto har også påvirket Jarmos syn på arkitektur: "Som finne har Aalto selvsagt vært en stor inspirasjonskilde. For eksempel Villa Maireas funksjonelle utforming, materialbruken og bygningens tilknytning til omgivelsene er temaer som det er fint å reflektere over, og som kan gjenspeiles i ethvert prosjekt. Det gir selvsagt ingen mening å kopiere noe direkte fra historien til dagens design, men det er mye å utforske og lære om rom og proporsjoner i de beste eksemplene fra arkitekturhistorien – visdom som ikke alltid kan forklares med ord."

FOKUS PÅ RENOVERING

I dag gjenspeiles arkitekturhistorien også i Jarmos daglige arbeid, ettersom han hovedsakelig arbeider med renoveringsprosjekter, som linje-, fasade- og trappehusrenoveringer, samt endringer i byggets bruk.

Ved renovering spiller bærekraft en stor rolle: "I renoveringsprosjekter kommer bærekraftsaspektet sterkt inn i vurderingen av hva som kan og ikke kan bevares. I dag er det fortsatt vanskelig å rettferdiggjøre bevaringsrenovering hvis det er billigere og enklere å erstatte. Heldigvis blir resirkulering av gamle bygningsdeler mer og mer utbredt", sier Jarmo fornøyd.

Prosjektene varierer i størrelse, og den minste designoppgaven kan ha vært en enkelt inngangsdør. De største prosjektene har vært allianseprosjekter for store kontor- og forretningsbygg, som for eksempel Uudenmaankatu 16-20, der Nordic BIM Group Finland Oy har kontorer.

BADSTUER SOM FELLESAREALER

Jarmo og teamet hans arbeider ofte med prosjektering av badstuer - enten som nybygg eller som ombygginger. Som et eksempel nevner Jarmo en gårdsbadstue i Salo. Badstubygningen ble tegnet i hagen til en fritidsleilighet med svømmebasseng. "Badstubygningen var funksjonelt enkel, men utfordrende og interessant i forhold til det eksisterende gårdsbygget og  landskapet".

Det var et landlig landskap med enger og beitemarker, der utsikten over den nærliggende innsjøen var et viktig designmål. Bygningen med solterrassen grenser til den hagelignende gårdsplassen, mens landskapet med åkrer og innsjø dominerer utsikten, både fra bassenget og når man sitter på terrassen. Den nye badstuen, som er bygget på en tomt med tørt land, har dermed fått de typiske egenskapene til en badstue ved innsjøen.

Badstuen ved innsjøen ble også designet for Kirkkonummi. I dette prosjektet ble separate lagerrom i en gårdsbygning nær strandlinjen omgjort til badstuerom. Også her var det viktigste målet å åpne opp for en så uhindret utsikt over innsjøen som mulig.

"Løsningen ble en serie rom, som starter med dampbadet og fortsetter gjennom en stor glassvegg til salongen, som i sin tur fortsetter gjennom en stor glassvegg, som kan åpnes, til utendørsterrassen med vid utsikt over innsjøen Vitträsk", sier Jarmo.

NØYE PLANLEGGING AV EN ENEBOLIG LØNNER SEG

Jarmo mener at eneboligen i to etasjer i Laaksolahti i Esbo har vært et av hans mest interessante prosjekter. Et utmerket samarbeid med kunden og full tillit fra kundens side resulterte i et funksjonelt vellykket og arkitektonisk elegant sluttresultat.

Vanligvis begrenser prosjekteringen av en enebolig seg til hovedtegninger og godkjenningsprosessen, men i dette prosjektet ble arbeidet utvidet helt ned til detaljnivå. Arkitektene fikk blant annet designe faste møbler, som sengegavlen med integrerte nattbord, og til og med ventilasjonsventilene. "Slike prosjekter krever naturligvis et åpent og fortrolig forhold mellom arkitekten og kunden" forteller Jarmo.

FRA KONTORBYGG TIL BOLIGBYGG

Et større prosjekt har vært ombyggingen av Lavanvarustajankatu 6 fra kontorbygg til boligbygg.

"Det er et kontorbygg som ble ferdigstilt i 1936 som hovedkvarter for Protektoratet. Utfordringen var å skape en variert boligsammensetning og på den annen side tilpasse de bygningstekniske installasjonene som kreves for boliger, for eksempel ventilasjonskanaler, kloakk og vannrør, til den eksisterende bygningsstrukturen." Jarmo beskriver utfordringene i prosjektet. "På den annen side gjorde søyle- og platerammen, der det knapt fantes noen bærende veggkonstruksjoner, prosjekteringen noe enklere."

Til slutt ble det til sammen 28 leiligheter, som varierer i størrelse fra rundt 65^m2 til 220^m2. Alle leilighetene fikk utvendige verandaer, og under bygningen ble det anlagt parkeringsplass for 29 biler. Det var akkurat nok plass i hagen til at Jarmo og teamet hans kunne skape et funksjonelt og trivelig gårdsrom med lekeområder og grøntområder.

FASADERENOVERINGER

Jarmo synes det er utfordrende å finne tilstrekkelig informasjon i fasaderenoveringsprosjekter. "Forskningen gjøres ved hjelp av arkivtegninger, arkivfotografier og noen ganger til og med aviser fra den gangen bygningen sto ferdig. Når det gjelder gamle fasadefarger, gjøres det vanligvis i samarbeid med en konservator, men hvis for eksempel pussen har blitt skiftet ut et sted i fortiden, er det selvsagt ikke mulig å få nøyaktig informasjon om de opprinnelige fargene."

De gamle avisbildene har blant annet vært nyttige i forbindelse med restaureringen og renoveringen av fasadene på Mechelinkatu 23. Fotografiene viste at en del av den opprinnelige fasadedekorasjonen på et tidspunkt hadde blitt fjernet. I tillegg kunne noen av fargetonene under den gamle malingsoverflaten identifiseres, slik at de opprinnelige dekorative motivene og fargesammensetningen i fasaden kunne gjenopprettes.

Et annet fasaderenoveringsprosjekt var Mäntytorni, et 11-etasjers høyhus tegnet av Aane Ervin i Tapiola i Esbo. De nedslitte fasadene, vinduene, de franske balkongene og takterrassen med pergolastrukturer krevde en grundig renovering.

Bygningen er vernet av en reguleringsplan, noe som skapte sine egne utfordringer. Rekkverkene på de franske balkongene måtte også oppfylle dagens sikkerhetskrav. Trådglasset som ble brukt til rekkverkene, var ikke holdbart nok til å oppfylle dagens krav, så de utviklet en løsning der et mønster trykkes på glasset, men som likevel ser ut som de opprinnelige rekkverkene.

LESS IS MORE

Jarmo Saari og teamet hans har tilnærmet seg alle prosjekter med ydmykhet i et forsøk på å tilføre kundene verdi gjennom dedikert og omhyggelig design, uansett størrelse eller kompleksitet.

"Vi har etterstrebet minimalistiske løsninger med et tydelig formspråk og klare materialvalg, der brukervennlighet og funksjonalitet i rommene er viktige mål. Minimalisme, som er typisk for modernismen, og som illustreres godt av uttrykket "less is more", har helt bevisst påvirket min designtilnærming", sier Jarmo.

I de fleste tilfeller får Jarmo og teamet hans positive tilbakemeldinger fra kundene sine. "I ett prosjekt gjorde kunden det klart at vi ble valgt selv om tilbudet vårt ikke var det billigste, noe som viser at i det minste noen byggherrer setter arkitektkontorets profesjonalitet og ekspertise foran ren priskonkurranse." sier Jarmo, strålende fornøyd. "På den annen side må det sies at priskonkurransen i bransjen til tider er ufattelig hard."

Jarmo Saari understreker at kontorets suksess skyldes hele teamet: “Det dyktige og profesjonelle teamet på kontoret har vært en uvurderlig ressurs og spilt en nøkkelrolle i alle vellykkede prosjekter. For å sitere Viljo Revell: ‘Det er teamarbeid du ser.’”

Alt i alt har Jarmo Saari sitt tegnebrett krympet i størrelse med årene, men hans store entusiasme for arkitektur er uforandret.