En klokke ringer, små barneføtter drar seg sakte over et morgenkaldt gulv. Flokete hår børstes varsomt, men effektivt mens frokosten spises i et søvnig tempo. Solstrålene danser på veggen og døra slamrer igjen bak barnet som løper til skolen. Det er ikke så mye som skiller en morgen i Oslo fra en morgen i et slitent nabolag i Buenos Aires.
For barna i Norge følges skoledagen gjerne av aktiviteter, lekser, en brødskive og uskyldig lek med venner, og det er der likheten forsvinner.
"Vi ser at det å bygge ulike former for samlingshus i områder der man har store sosiale eller økonomiske utfordringer, skaper muligheter for hele samfunn å endre karakter over tid. Når barn i fattigere boligområder kommer hjem fra skolen er de ofte alene og har lite eller ingenting å ta seg til. Dette fanger kriminelle lynraskt opp og rekrutteringen til gjenger eller narkotikabruk starter allerede på skoleveien."
Ecomoyo barnehage i Kenya. © Arkitekter uten Grenser
Quique Bayarri er en av de mange arkitektene som bidrar inn i den frivillige organisasjonen Arkitekter Uten Grenser (AUG). Han forteller hvordan et bygg til 500.000 kroner påvirker hverdagen til over 1000 barn! "Det er 700 familier som kanskje unngår store bekymringer, et liv underlagt bander og kriminelle. Det skaper tryggere rammer og tettere samfunn der barn og voksne skaper det gode miljøet sammen!"
Og akkurat det er et veldig viktig poeng; "Vi kommer ikke inn i et område med ferdige tegninger under armen, en kø av bulldozere og anleggsmaskiner, på ingen måte! Vi bruker masse tid på å bli kjent med de som skal bruke bygget. Vi henter inn lokale arkitekter som står for hoveddelen av tegningene og bidrar inn mot lokale myndigheter og alle instanser vi trenger å jobbe med. Quique er klinkende klar på at de ikke kan lykkes om prosjektene styres fra kontoret i Arkitektenes Hus i Josefines gate og ikke av de som faktisk skal leve i, rundt og med bygningene de bistår til at reises over hele verden.
Arkitekter Uten Grenser jobber primært i områder der de mest basale behov allerede er ivaretatt. "Våre prosjekter skal ikke først og fremst hindre død. Vi jobber langsiktig med mål om å forbedre livskvalitet gjennom bygg som bidrar til å skape et godt samfunn. Ofte er det snakk om ganske små tiltak, men de gjør en enorm forskjell for veldig mange. Du kan si at vi bruker arkitektur som en sosial katalysator som skaper tryggere rammer."
Skole og kvinnesenter i Ethiopia © Arkitekter uten Grenser
I tillegg til brukerinvolvering er AUG opptatt av å bruke lokale materialer og sørge for at byggene passer inn i den kulturen de skal stå i. – Det kan jo være at vi ser at det ville være vesentlig rimeligere å bygge i trevirke enn for eksempel teglstein, men at dette da må hentes fra et sted langt unna. Om det da er sånn at det produseres tegl i landsbyen vi skal bygge i, så bygger vi av det. Ikke bare gir det eierskap, men det sørger også for sysselsetting og bedre vilkår for kanskje tre familier i lang tid. Da har vi bidratt til at kanskje 30 mennesker har en tryggere hverdagsøkonomi. Det er sosial bærekraft i praksis.
Og sånn tenker de – hele tiden. Quique og kollegene hans jobber uavbrutt med å finne de gode løsningene og hente inn midler til å finansiere hvert eneste prosjekt.
"At vi nå har fått et samarbeid med Nordic BIM Group som gir oss tilgang til Archicad er bare en av mange gode avtaler vi har fått på plass de siste årene. Det gjør det enklere for oss å jobbe både internt og internasjonalt. At bedrifter ser nytten av det arbeidet vi gjør, og bidrar inn med sponsorater eller gaver, er helt avgjørende for at vi kan fortsette."
Og så føles det selvsagt også som en anerkjennelse av alle de frivilligtimene de over 70 engasjerte arkitektene har lagt ned i dette i løpet av de siste årene.
En velfortjent anerkjennelse til et prosjekt vi i Nordic BIM Group er stolte av å bidra inn til!
Vi er glade for å informere om at det nå er opprettet en spleis for å støtte utviklingen av et modulært selvbyggersystem for Guarani-folket i Argentina. Les mer om prosjektet og gi ditt bidrag til spleisen.