Alt du trenger å vite for å velge riktig koordinatsystem

Alle byggeprosjekter i Norge må forholde seg til geografisk plassering, grenser og annen data som er lagret i det offentlige kartverket. Dette forvaltes av blant annet Statens kartverk og leverandører som Norkart og Ambita, i en felles kartdatabase (FKB).  

Valg av riktig koordinatsystem er avgjørende for å sikre nøyaktighet i planleggingen, spesielt når prosjektene er komplekse eller strekker seg over større avstander. Koordinatsystemer som Euref89 UTM og Euref89 NTM brukes i Norge, men hver har sine fordeler og begrensninger. Derfor er det viktig å forstå forskjellene og velge det systemet som passer best for prosjektets behov. 

Euref89 UTM (Universal Tranverse Mercator) 

Når vi snakker om Euref89 UTM, refererer vi til et system som angir koordinater i to dimensjoner (nord og øst). Det betyr at hver posisjon på kartet kan bestemmes ved hjelp av avstander målt langs to akser: 

Euref89 UTM er basert på at jordkloden er en matematisk form (elipsode). Denne tilnærmingen brukes for å kunne måle avstander og posisjoner som er mer presis.  

Verden presenteres som flat i våre systemer og koordinatene må derfor overføres til et flatt ark med kartprojekson, som ikke er et helt problemfritt system. Det kan oppstå avvik på opptil 4 cm for hver 100 meter. Dette kan være svært kritisk i særlig store prosjekter som krever høy presisjon. Jo større kart, jo større avvik.  

Origo, også kalt nullpunkt, for Euref89 UTM ligger et sted i Vest-Afrika. Mange systemer klarer ikke å håndtere de store avstandene og krever høyere presisjon. 

Euref89 NTM (Norsk ransversal Mercator) 

Dette systemet ble opprettet etter ønske fra bygg- og annleggsbransjen som en sekundær offisiell projeksjon i Norge. NTM er utviklet med et smalere sonebredde på 1 grad per bredde, som gir bedre nøyaktighet. I dette systemet er Norge er delt inn i soner fra 5 til 30. 

Origo i NTM er plassert et sted sør i Nordsjøen. For å forenkle håndteringen av koordinatene i praksis er det lagt inn en falsk offsett. På denne måten trenger man ikke å måtte forholde seg til negative tall eller kompliserte beregninger i det daglige. 

Falsk offset nord: 1 000 000 meter (N= 1 000 000 ved en breddegrad på 58°). Dette gjør at alle koordinater får positive verdier i nordretning. 

Falsk offset øst: 100 000 meter. På samme måte får koordinatene positive verdier i østretning. 

Anbefaling 

For å unngå kostbare feil og avvik i byggeprosjekter er det essensielt å ha god kunnskap til de ulike koordinatsystemene og deres egenskaper. Både UTM og NTM har hver sine fordeler og ulemper. Det er ikke anbefalt å skifte fra UTM til NTM når et prosjekt allerede er påbegynt med mindre det er strengt nødvendig.  

Hvis man likevel må gjøre det bør man være forberedt på omfattende manuelt arbeid. Mulige avvik kan oppstå som må rettes opp i for å sikre korrekt plassering og riktig sammenstilling av bygget i det nye systemet.  

Hvis du bestiller kartunderlag i NTM, må det konverteres fra UTM. Konverteringen innebærer komplekse beregninger utført med formler fra Kartverket. Det er derfor bedre for alle parter å påse at det er bestilt korrekt koordinatsystem fra start. 

Georeferering i BIM-prosjekter 

Georeferering betyr at man kobler et BIM-prosjekt til et geografisk koordinatsystem, slik at prosjektet er riktig plassert på kartet. 

Det er viktig å sikre et godt samarbeid mellom de forskjellige fagene som bruker ulike BIM-verktøy som for eksempel Revit, Archicad, DDS og Tekla. Ved å enes om hvor prosjektets origo er og georefere korrekt fra starten av, sikrer man at alle involverte arbeider på samme plass.

Dette vil redusere avvik mellom modellene for å unngå feil og uoverstemmelser under prosjektering og på byggeplass. 

Forskjellen på GIS og BIM/DAK  

Archicad er et såkalt BIM/DAK-verktøy. Koordinatsystemet er satt opp slik at Y-aksen peker oppover og X-aksen mot høyre. Nord er plassert ved 90°, noe som gjelder for kart som viser nord opp.   

GIS (Geografisk Informasjonssystem) er nord langs Y-aksen og øst langs X-aksen, men motsatt retning sammenlignet med BIM/DAK-systemer. Rett opp er i GIS 0°.  

På grunn av disse forskjellene er det viktig å være nøye når man arbeider med koordinater. Når det lages lister med koordinater bør kolonnene benevnes tydelig, som “Nord” og “Øst”.  

SOSI- eller .kof-filer kommer alltid med nord-koordinater først. For å sikre riktig representasjon ved arbeid og konvertering på tvers av plattformer, er dette beleilig å huske på. 

SOSI-filer 

Dersom du har en SOSI-fil (Standardisert format for geografiske data i Norge) og er usikker på hvilket koordinatsystem som er brukt, kan du enkelt finne dette ved hjelp av å åpne SOSI-filen i en teksteditor, søk etter feltet “KOORDSYS”. 

KOORDSYS 23 betyr at filen bruker Euref89 UTM sone 33. 
KOORDSYS 210 betyr at filen bruker NTM sone 10 (alle NTM-soner bruker tresifrede koder). 

Hva er høydedatum og hvorfor er det viktig? 

Høydedatum er referansesystemet som brukes for høydeangivelser i kartverket. I rehabiliterings- og påbyggprosjekter i Norge er det viktig å være klar over at dette har blitt oppdatert flere ganger. I dag er det NN2000 som gjelder som standard, men tidligere ble systemene NN54 og lokale, kommunale høydedatum brukt. 

Dette betyr at eldre byggetegninger og detaljkart kan ha feil kotehøyder sammenlignet med dagens kartunderlag og oppdaterte terrengmålinger. Forskjellen mellom NN54 og NN2000 kan være så stor som 0,6 meter, og noen kommunale høydedatum kan ha enda større avvik. Dette er viktig å ta hensyn til når man jobber med gamle planer eller når det skal foretas nye målinger og oppdateringer i et prosjekt. 

Korrekte verdenskoordinater og Georeferering av prosjektorigo 

Det anbefales ikke å levere BIM-modeller (for eksempel IFC) i korrekte verdenskoordinater. Slike forespørsler stammer ofte fra en manglende forståelse av de potensielle konsekvensene. Feil kan oppstå på grunn av de store matematiske verdiene som håndteres i modellene, noe som kan føre til betydelige avvik. Disse begrensningene kan resultere i unøyaktigheter i mål og vinkler, noe som kan være vanskelig å oppdage før man faktisk går videre med byggeprosessen. 

Programvarer som Revit og Archicad har spesifikke begrensninger for hvor langt fra origo man kan prosjektere før det oppstår avvik i modellen. Programvarene får rett og slett utfordringer med å håndtere matematikken. På grunn av dette anbefales det å georefere og oppdrette et prosjektorigo. Dette innebærer at man velger et punkt i nærheten av der bygget skal prosjekteres, og definerer dette som et lokalt nullpunkt i BIM-prosjektet. 

Det er praktisk å plassere dette punktet på et 100-meters rutenett, gjerne sørvest for området som skal prosjekteres. På denne måten blir det lettere å transformere koordinatene fra BIM-prosjektet til de korrekte kartkoordinatene på det originale kartunderlaget. 

For korrekt fremgangsmåte kan du se video på vårt hjelpesenter her. 

Det er viktig at prosjektorigo defineres av en GIS-kyndig arkitekt eller konsulent for å sikre nøyaktighet og at alle retningslinjer blir fulgt, samt at alle aktører i prosjektet er blitt tydelig informert om alle spesifikasjoner rundt koordinater, høydedatum og kartunderlag. Dette gir en felles forståelse og vil bidra til å sikre nøyaktighet og kvalitet i prosjektet.