Alle bygg og reguleringsplaner i Norge må forholde seg til geografisk plassering, til grenser og andre data som er lagret i det offentlige kartverket.
Dette forvaltes av blant annet Statens Kartverk og leverandører slik som Norkart og Ambita i en en felles kartdatabase (FKB). Denne artikkelen tar for seg koordinatsystemene Euref89 UTM og NTM, deres forskjeller og typiske fallgruver.
For at et GIS (Geografisk Informasjons System) skal fungere må alle objekttypene forankres i geografiske posisjoner i et felles koordinatsystem. I Norge er disse dataene lagret i et koordinatystsem og projekson som heter Euref89 UTM. Dette er basert på at verden er en elipsoide, og koordinatene angis som avstand langs den, i Nord og Øst retning. Fordi verden i våre systemer er flat, må også koordinatene overføres til et flatt ark med en kartprojekson. Dette fører til feil, som blir større dess større kartet er, og Norge er derfor inndelt i tre (3) soner.
Euref89 UTM
Euref89 UTM har en forutsett og kjent feil som gir problemer når det kreves nøyaktige mål på store avstander. Opptil 4 cm på 100 meter. Origo ligger et sted i Vest-Afrika i UTM. Derfor ble det etter ønske fra bygg- og anleggsbransjen, et nytt koordinatsystem som kan løse disse problemene.
Euref89 NTM (Norsk Transversal Mercator)
Det er nå enighet om å innføre en ny sekundær offisiell prjekson, Euref89 NTM (Norsk Transversal Meractor) med sonene 5-30, som følger;
- 1 grads sone bredde
- 1 000 000 (1 million) i falsk offsett Nord (N= 1 000 000 ved B=58°) og 100 00 (hundre tusen) i falsk offset Øst. Dette betyr at origo er et sted syd i Nordsjøen i NTM.
- Projeksjonen Euref89 NTM vil ha en maksimal målestokkorreksjon innenfor sonebredden på 1,1 millimeter per 100 meter i Sør-Norge. Noe som vil reduseres til 0,5 mm/100 meter lengst nord.
Merk at kartdatabase (FKB) lagres med Euref89 UTM koordinater. Om du bestiller kartunderlag med Euref89 NTM så blir det konvertert fra UTM. Dette er ikke en konvertering som er en enkel flytting og rotasjon av kartet, men en beregning som utføres med formler fra Kartverket.
Om man legger ett UTM-kart over et NTM-kart fra samme område over hverandre, vil man enkelt se at koordinatene er helt forskjellige. Det er enkelt å se at ikke kun rotasjonen blir forskjellige, men at også alt forskyves/vris.
Fra UTM til NTM
Har man designet et bygg på et kartunderlag som er UTM vil du ikke kunne bare endre kartunderlaget til NTM. Selv om man legger inn et nytt kartunderlag og georeferer et nytt prosjektorigo. Man må også rotere modellen og koordinatene vil bli andre (i det lokale koordinatsystemet).
Alle views vil bli endret, 2D-informasjon vil også endre posisjon i forhold til bygget og alt dette må flyttes manuelt. Dette vil man merke særlig godt på snitt, fasader, detaljer og layouts.
Dette er derfor noe vi ikke anbefaler å gjøre, og om det gjøres er dette MYE arbeid. Det er tidkrevende og svært nøyaktig.
SOSI-filer og koordinatsystem
Sitter du med en SOSI-fil som du ikke vet hvilket koordinatsystem som er brukt kan du enkelt finne ut av dette med en teksteditor som for eksempel Notisblokk.
- Åpne SOSI-filen i Notisblokk eller annet
- Finn fram til KOORDSYS (i toppen av filen)
- KOORDSYS 23 er Euref89 UTM sone 33
- KOORDSYS 210 er NTM sone 10 (tresifret er NTM)
Høydedatum
I rehabilitering - og påbyggprosjekter i Norge er det viktig å være klar over at høydedatum for kartverk er endret flere ganger. Nå gjelder NN2000, men Norge har også hatt NN54 og kommunale høydedatum.
Når man ser på gamle byggetegninger (og detaljkart) så kan kote-høydene være feil i forhold til bestilt kartunderlag og innmålinger av terreng.
Forskjellen mellom NN54 og NN2000 kan være opp til 0,6 meter. I kommunale høydedatum kan de også være mer enn dette.
GIS - BIM/DAK og X-Y og retningen mor Nord
Når vi tegner med BIM/DAK-verktøy som Archicad er Y opp og X mot høyre. Rett mot høyre er 0°. Nord er 90° på et kart som viser Nord opp.
I et GIS (Geografisk Informasjonssystem) er det motsatt. Rett opp er 0°. Her er det Nord og Øst, som er motsatt av en BIM/DAK sin X og Y. Der er derfor viktig å være nøysom når man lager liste med koordinater. For eksempel å benevne kolonnene som NORD og ØST.
I en SOSI-fil eller .kof-fil kommer Nord-koordinatene først.
Georeferering av prosjektorigo
Fordi mange programmer som brukes i det daglige ikke håndterer koordinater som er langt fra origo, anbefales det ikke å prosjektere i riktige koordinater. Opprett et prosjektorigo som georefereres. Det vil si at man velger et punkt i nærheten av der vi ønsker å prosjektere bygget og bestemmer at dette er origo i BIM-prosjektet.
Det er praktisk å å sette ut punktet på 100-meters rutenett i kartet, sydvest for området som skal prosjekteres i. Dette blir da origo i Archicad-modellen, men også andre BIM-modeller og DWG-er. Dette gjør også at det er lett å transformere koordinater til kartkoordinater på det originale kartunderlaget.
Prosjektorigo bør defineres av en GIS-kyndig arkitekt eller konsulent. Og må kommuniseres entydig til alle aktører i prosjektet - med koordinater, høydedatum og kartunderlag spesifikasjon. Gjerne i en leveransebeskrivelse om en BIM-manual.